Breaking2_CDP_Home_P5_mobile.jpg

FORBEREDELSENE
FOR NIKES BREAKING2-FORSKERTEAM I VERDENSKLASSEN
dreide alt seg om én ting – hvordan de kan få verdens beste distanseløpere til å bli raskere? Ikke bare i liten skala, men raskere enn noen distanseløper verden har sett før. Når du prøver å korte ned minuttene – og ikke sekundene – på verdensrekordene, trenger du alt som vitenskapen har å tilby. Monitorer for hudtemperatur og avbildning av musklene er nødvendige for å fastslå væske- og sukkerinntak. Nye typer klær bidrar til å redusere luftmotstanden. Nike Zoom Vaporfly Elite-fottøyet er en selvfølgelighet. For å forstå hvordan vi endte opp her – i ferd med å gjennomføre det historiske forsøket på å bryte totimersbarrieren for maraton – må vi gå tilbake til begynnelsen.

Breaking2_CDP_Preperation_P2_mobile.jpg

UTVELGELSEN AV IDRETTSUTØVERNE For å avgjøre hvilke løpere som mest sannsynlig kan bruke under to timer på å løpe et maraton, testet forskerteamet vårt mange av Nikes fremste distanseløpere. Teamet målte tre viktige faktorer som kan forutsi resultatene: Treningskapasitet: Idrettsutøverens optimale treningskapasitet målt i VO2 Max – også kjent som maksimalt oksygenopptak. Løpsøkonomi: Løperens energibehov per kilometer for en gitt hastighet. Vedvarende hastighet: Hastigheten løperen kan opprettholde over lengre perioder uten å sakke av. Blant idrettsutøverne som ble analysert innledningsvis, var det tre som skilte seg ut som de mest lovende: Eliud Kipchoge fra Kenya, Lelisa Desisa fra Etiopia og Zersenay Tadese fra Eritrea. Testprosessen avdekket viktige fysiologiske data som gjorde forskerteamet i stand til å anslå potensialet til hver enkelt idrettsutøver. Teamet sammenliknet hver enkelt idrettsutøvers personlige rekorder med potensialet deres for å identifisere satsingsområder og satte i gang en idémyldring for å finne strategier for hvordan de skulle «tette hullene» før løpet. Eliud hadde for eksempel finjustert hydreringsteknikker i løpet av karrieren sin, mens Zersenay – regjerende verdensmester i halvmaraton – hadde fokusert svært lite på hydrering. Gitt Zersenays utrolige løpsøkonomi, men dårligste prestasjon i maraton blant de tre utøverne, var hydrering et satsingsområde teamet fokuserte på. Et annet eksempel var ernæringsstrategier. «Maratonløpere kan møte veggen etter 30–35 kilometer», sa Brett Kirby, ledende fysiolog for NXT Generation Research-teamet i sportslaben til Nike . «Det er vanligvis en følge av at sukkernivået i musklene blir for lavt. Så hvordan opprettholder vi sukkernivået? Vi bestemte oss for å se nærmere på dette og jobbe mot en personlig tilpasset løsning for hver enkelt idrettsutøver».

Breaking2_CDP_Preperation_P3_mobile.jpg

REISEN FREM TIL LØPET – FRA UTVELGELSE OG OPTIMALISERING TIL NÅTID
Før temaet kunne samarbeide med idrettsutøverne om finjustering av treningen og forberedelsene, måtte vi sette oss inn i de eksisterende treningsoppleggene deres. For å gjøre dette hadde forskerteamet vårt et møte med idrettsutøverne og trenerne deres ved Nikes hovedkvarter i Beaverton i Oregon. Under dette første gruppemøtet utstyrte forskerne hver enkelt idrettsutøver med GPS-klokker og hjertemonitorer for å kunne måle treningskapasiteten deres. I tillegg ble hver enkelt idrettsutøver koplet opp mot Nikes analyseprogram for ytelsesberegning. Dette la til rette for inngående kunnskaper om hver enkelt idrettsutøver samt en prognose for fremtidige løpsprestasjoner.
Det neste punktet på listen for forskergruppen var å gå sammen med produktgruppen og besøke idrettsutøverne på hjemmebane i Kenya, Etiopia og Spania. Der testet og implementerte de kunnskapene på tvers av Nike Breaking2-prosjektet, samlet inn nye data og utførte førstehåndsobservasjon av idrettsutøvernes daglige treningsregimer og livsstiler i en stadig søken etter områder de kunne forbedre.

Breaking2_CDP_Preperation_P4_mobile.jpg

Ved det første gruppemøtet la forskerne frem strategier for hydrering og ernæring som skulle justeres månedlig. Hudtemperaturer og svetterater ble kontrollert. Det ble diskutert på detaljnivå hvilken passform den revolusjonerende Nike Zoom Vaporfly Elite-skoen og klærne til løpet skulle ha. Jo mer vi nærmet oss løpet, desto viktigere ble temperaturfaktoren for teamet vårt.
Den viktigste temperaturmålingen for at Breaking2 skulle lykkes, var differansen mellom kroppens kjernetemperatur og hudtemperaturen. Dette er kjent som temperaturgradienten.
«Vi undersøker hvordan kroppens kjernetemperatur opptrer i forhold til hudtemperaturen, og vi vil at disse to målingene skal ha så stor differanse som mulig», sa Brad Wilkins, direktør for NXT Generation Research-teamet i sportslaben til Nike. «Det vil si at gradienten – temperaturgradienten mellom kroppens kjerne og huden – er svært høy». For å kunne opprettholde en høy temperaturgradient for hver enkelt løper måtte teamet gjøre miljøforholdene optimale før løpet. I løpet av testløpet vårt – et halvmaraton – ble innvendige og utvendige monitorer brukt til å måle kjerne- og hudtemperatur hver for seg. Dette ga en konstant datastrøm som gjorde det mulig å forstå hvordan termiske faktorer påvirket resultatet til hver enkelt løper. Løpet hadde et startvindu på tre dager for å tilrettelegge for optimale forhold når det gjaldt temperatur, skydekke og vind. Teamet valgte den optimale morgenen for løpet i løpet av dette tredagersvinduet, basert på den maksimale kjerne-til-hud-gradienten, slik at idrettsutøvernes resultater i minst mulig grad ble påvirket av termiske faktorer.
Hydrering er en annen viktig faktor som lar seg påvirke av miljøet. Teamet veide løperne før og etter alle løpeturene under treningsopplegget. Tallene fortalte forskerne hvor mye vann hver og en av dem mistet gjennom svette. Deretter observerte teamet hvordan hver enkelt løper reagerte på de ulike væskestrategiene – en væske bestående av vann og sukker med et pinlig nøyaktig blandingsforhold. De øvrige testene, f.eks. avbildning av muskler, viste sukkernivået i musklene til idrettsutøverne. Dette er av avgjørende betydning fordi sukkerinntak kan få løperne til å unngå utmattelse, som er så vanlig i maratonløp. Et for høyt inntak av sukker kan på den andre siden føre til urolig mage, slik at de må avbryte løpet av den grunn.

Breaking2_CDP_Preperation_P5_mobile.jpg

Det neste steget i optimaliseringen av løpet brakte oss til skogene rundt Autodromo Nazionale di Monza, 21 km nord for Milano, der vi skulle ha maratonløpet. Monzas flate terreng og jevne kurver sammen med Nord-Italias tempererte klima gjorde dette til et ideelt sted for forsøket. Testløpet – et halvmaraton – ble ikke gjennomført for å teste idrettsutøvernes kondis. Løpet skulle teste hvordan Breaking2-teamet håndterte Breaking2-forsøket logistikkmessig.
Teamet ba idrettsutøverne om å løpe i et 60 minutters tempo for halvmaraton. Små justeringer – f.eks. at måltidet til Eliud før løpet besto av en rødbetebar med karbohydrater i stedet for rødbetejuice – ble prøvd ut under testløpet. Temperaturgradienten – for ikke å glemme fottøyet og klærne – fikk også kjørt seg.

Alle disse dataene er samlet inn tidligere, men aldri med idrettsutøvere på dette nivået, og aldri med håp om å bryte en så stor barriere. Selv om vi ikke klarte å bryte totimersbarrieren, kan disse nøkkeldataene få alle idrettsutøvere til å se frem til hva som blir det neste.

Breaking2_CDP_Preperation_P6_mobile.jpg


Vi brukte en dynamisk formasjon med fartsholdere for å redusere vindmotstanden for idrettsutøverne våre og sørget for at idrettsutøverne fikk en hydrering som var optimalt tilrettelagt for hver enkelt av dem. Vi utviklet selvfølgelig også en egen sko – Nike Zoom Vaporfly 4% – som ble laget for å gjøre hver minste fordel om til prestasjon.

Breaking2 var verken bare et løp eller et eksperiment. Det er nå en målestokk for hvor mye raskere vi kan løpe når banebrytende forskning går sammen med urokkelig lidenskap og engasjement for å nå et mål. Etter årevis med forskning og utvikling lanserte Breaking2 en banebrytende nyvinning som har potensialet til å gjøre hver eneste løper enda bedre.